10688259_735432386541636_7291752370039972889_o.jpg
writing.jpg
eduskunta.jpg
sygeplejer.jpg
10688259_735432386541636_7291752370039972889_o.jpg

Politikk


Hva mener FNU?

SCROLL DOWN

Politikk


Hva mener FNU?

writing.jpg

Nordisk medborgerskap


Nordisk medborgerskap

 

Nordisk medborgerskap


Nordisk medborgerskap

 

 

Ungdom som flytter til et annet nordisk land opplever veldig ofte praktiske problemer. Man må ha nytt personnummer, kanskje fikse skattebetaling i to land, få seg lege som ofte har vanskelig for å skaffe seg tilgang til pasientjournalen i hjemlandet og i det hele tatt må man forberede seg på å stå mellom to byråkratiske system. Mister man jobben, er det ofte vanskelig å få sosiale velferdsytelser. Etterhvert mister man også retten til å stemme til parlamentsvalg i hjemlandet, mens man kun oppnår stemmerett til kommunalvalg i det nye landet.

 

Et nordisk medborgerskap vil kunne løse disse utfordringene. Ved å sikre lik rett til sosiale ytelser, innføre fellesnordisk personnummersystem og gi stemmerett til parlamentsvalg i det landet man bor i, gjør man det enklere for folk å bruke hele Norden som sin naturlige hjemmeregion, samtidig som man sikrer demokratiske rettigheter.   


Å kunne flytte, studere og jobbe problemfritt i Norden vil styrke det nordiske, demokratiske samarbeid og samfunnsengasjement, samt gjøre Norden til en mer konkurransesterk spiller i en stadig mer globalisert verden.

 
eduskunta.jpg

Nordens Forente Stater


Et føderalt Norden med selvstyrende regioner

Nordens Forente Stater


Et føderalt Norden med selvstyrende regioner

 

De nordiske land deler i høy grad historie, språk, kultur, demokratisyn og verdier. Alle er godt utviklede velferds- og industrisamfunn der ytringsfrihet og menneskerettigheter står sterkt. Mange av utfordringene som de enkelte stater står overfor i dag er de samme som i resten av Norden. På grunn av svært lignende forhold i landene, deler de nordiske land et skjebnefellesskap. Med andre ord møter vi stort sett de samme utfordringer når det gjelder forsvar, miljø, økonomi, og så videre.

 

I en stadig mer globalisert verden kan en god del av dagens utfordringer kun løses gjennom grenseoverskridende samarbeid. På grunn av de nordiske lands mange politiske likheter, er det naturlig at Norden går sammen for å fremme politikk som man i forveien er enige om.

 

Velferd

Velferdsstatene er dyre å finansiere og den voksende andel eldre i befolkningene er alarmerende i alle land. Svaret på hvordan man skal sikre seg at de nordiske velferdsstater består er et ubesvart problem, som alle Nordens land deler.

 

Miljø

Verden står overfor enorme klimautfordringer. Store nasjoner som USA, Russland og Kina tar ikke problemene seriøst nok og det er vanskelig for det enkelte nordiske land å påvirke i betydelig grad alene. Av den grunn er det desto viktigere med et samlet Norden som med en langt tyngre stemme kan presse utviklingen i en positiv retning.

 

Økonomi

Til sammen ville Norden være verdens 10.-12. største økonomi. Det betyr at Norden ville kunne kreve en plass i for eksempel G20. Også i andre internasjonale organisasjoner ville man i sterkere grad kunne prege beslutningene i en mer nordisk retning, herunder FN.

 

Forsvar

Stoltenberg-rapporten kom med en rekke forslag til et forbedret nordisk forsvarssamarbeid. De enkelte land er for svake hver for seg, men sammen kan Norden bedre forsvare sine grenser, men også spare milliarder av kroner på materiellinnkjøp. Viktigst av alt kan Norden i høyere grad bidra til freds- og stabilitetsbevarende operasjoner i konfliktområder.

 

 

Derfor vil vi at
De nordiske land skal arbeide for å få etablert et føderalt Norden med selvstyrende regioner.
Det skal bygge på et demokratisk valgt, fellesnordisk parlament med representanter fra alle de nordiske land og selvstyrende områder, som skal ha ansvaret for å koordinere og styre de fellesnordiske politikkområder, som det enkelte land innvilger i.
 
sygeplejer.jpg

Utdanning


Felles godkjenning av arbeidskvalifikasjon og utdanningskompetanser

Utdanning


Felles godkjenning av arbeidskvalifikasjon og utdanningskompetanser

 

Innenfor flere bransjer oppstår det i dag mange unødvendige utfordringer knyttet til anerkjennelse av arbeidskompetanse og utdannelse. Hvert land bestemmer selv kravene til utdannelse og øvrige kompetanse for å oppnå autorisasjon, og kravene er ikke de samme i alle de nordiske landene. Dette begrenser flyten i det nordiske arbeidsmarkedet. Det hindrer arbeidstakere i å arbeide på tvers av grensene fordi deres kvalifikasjoner ikke er godkjent i andre nordiske land. Det hindrer også arbeidsgivers mulighet til å benytte seg av arbeidskraft fra andre nordiske land.

 

Tjenesteytelsen blir dyrere når det må arrangeres kurs eller lignende for å oppnå godkjennelse av en kvalifikasjon man allerede besitter. Det kan også føre til at folk som flytter til et annet nordisk land ikke får lønn eller arbeid som matcher deres kvalifikasjoner og kompetanse. Samtidig gjør mangelen på koordinering det vanskeligere for myndighetene å forhindre at personer som har mistet autorisasjonen i et land, får praktiserer i et annet land.   

  

Felles anerkjennelse av utdannelseskvalifikasjoner og arbeidsautorisasjoner vil gjøre at folk får bruke den kompetansen og erfaringen de besitter, samtidig som det vil øke mobiliteten i det nordiske arbeidsmarkedet. Et fellesnordisk autorisasjonsregister vil gjøre til at myndigheters avgjørelser og opplysninger samkjøres, og sørge for at avgjørelser tatt i et land får gjennomslagskraft i alle de nordiske landene.